Landloven i Tyrkia

Landloven i Tyrkia

Juridiske rammer for eiendomsmegling og utlendingers eiendomsoppkjøp i Tyrkia..

Prinsippene om utlendingers kjøp av fast eiendom i Tyrkia ble opprinnelig lovfestet i Landloven av 1934, nummer 2644th. I 2003 ble loven omgjort og regjeringen lempet på reglene (Landloven nr. 4916).

Med denne endringen ble restriksjoner på utlendingers rettigheter vedrørende kjøp av land opphevet, jfr. Landsbyloven nr. 442/1924 (Koy Kanunu) og Landregisterloven nr. 2644/1934 (Tapu Kanunu). Imidlertid ble lov nr. 4916 kort tid senere forkastet av grunnlovsdomstolen. Etter dette har regjeringen regulert muligheten for utlendingers kjøp av fast eiendom i Tyrkia gjennom lov nr. 5444 datert 29.12.2005.

Lov nr. 5444 av 29.12.2005 trådte i kraft 07.01.2006. Artikkel 35 i jordloven nr. 2644 (Tapu Kanunu) ble da endret og nye rammevilkår for utenlandske personer og selskapers kjøp av eiendom i Tyrkia ble nedfelt. Ifølge dagens lovgivning, kan utenlandske statsborgere erverve eiendom i Tyrkia med følgende begrensninger:

Gjensidighetsprinsippet: Utlendingers tilgang til kjøp av fast eiendom i Tyrkia reguleres av gjensidighetsprinsippet. Kun borgere fra land som også lar Tyrkiske statsborgere få kjøpe eiendom i deres land kan erverve eiendom i Tyrkia. Mer enn 80 land er med i dette samarbeidet, herunder alle europeiske land.

Områdebegrensning: Utlendinger i Tyrkia kan uten godkjenning kjøpe opp til 2,5 hektar (25.000 kvm) fast eiendom for bolig- og kommersielle formål. For større områder opp til 30 hektar, kreves Ministerrådets godkjenning. I tillegg kan maksimalt 0,5 % av det totale arealet i en provins kjøpes opp av utlendinger.

Lokale begrensninger: Utlendinger kan kun kjøpe eiendom i de områdene hvor det er en godkjent lokal regulerings- eller utbyggingsplan. Oppkjøp i lukkede militære soner og sikkerhetssoner er utelukket. Hvert enkelt eiendomskjøp må også godkjennes av de militære myndigher, også om det dreier seg om en leilighet i de tillatte områdene.

Unntak ved arv: Dersom en eiendom overtas ved arv av en person bosatt i et land hvor gjensidighetsprinsippet gjelder, er de ovennevnte begrensninger ikke gjeldende.

Arv:
Ved dødsfall går eiendommen over på arvingene. For at arveretten skal kunne gjøres gjeldende må det fremvises en offentlig attestert og oversatt dødsattest. Når dokumentkostnadene er betalt blir eiendommen omregistrert på de rette arvingene.

Prosessen med å kjøpe en eiendom i Tyrkia:
Overføring av eierskap, iflg. viljeserklæring fra selger og kjøper, kan ifølge Tyrkisk lov utelukkende gjøres ved Landregisteret. Ved utlendingers eiendomskjøp i Tyrkia er det nødvendig med en skriftlig erklæring fra den militære administrasjonen om at eiendommen ikke befinner seg i en militær sikkerhetssone. Det vil ta ca to måneder før de relevante millitære myndigheter behandler saken, deretter kan avtalen behandles og godkjennes av Tinglysningskontoret. Under transaksjonen må det være en godkjent tolk tilstede for oversettelse hvis den utenlandske part ikke behersker det tyrkiske språket. Alle relevante dokumenter i saken og informasjoner om den/de utenlandske parten(e) må være utarbeidet på forhånd.

Dokumenter som kreves av privatpersoner for eiendomskjøp i Tyrkia er:

» Identitetskort eller pass
» Passbilder
» Hjemmeadresse, fars navn/mors navn (for å skille mellom identiteter)
» Fullmakt dersom overdragelsen skjer ved fullmektig
» Skattenummer i Tyrkia (utstedes av det lokale skattekontoret)

Nødvendige dokumenter for juridiske personer:
I tillegg til ovennevnte dokumenter:

» Sertifisert signatur av personer i selskapet som innehar protokoler
» Firmaattest utstedt av det lokale handelskammeret. Dette for å se hvem som er juridisk ansvarlig for
selskapet vedrørende kjøp og salg av eiendommen. Gjøres avtalen av person med fullmakt må
fullmakten forelegges.
» Selskapets skattenummer.

Etter overføringen av eiendommen blir skjøtet (tapu) utstedt og overlevert den nye innehaveren. De utenlandske eierne kan til enhver tid videreselge eiendommen og uten videre overføre salgsinntektene til andre land.